Etter at ruteflyene forsvant i 2015, er helikoptrene blitt den mest regelmessige flytrafikken på Geiteryggen. Luftambulansen, brannberedskapen og av og til politihelikopteret bruker plassen, og i helgene deler de banen med småflyene fra Grenland Flyklubb.
Luftambulansen
Norsk Luftambulanse har brukt Geiteryggen som landingsplass for helikopteret i Grenland-området i mange år. Basen for det nærmeste ambulansehelikopteret ligger ikke på selve flyplassen, men helikopteret lander jevnlig her for å hente eller levere pasienter. I akutte situasjoner flyr det direkte til ulykkesstedet, men Geiteryggen fungerer som et fast punkt i beredskapsnettet for regionen.
Ambulansehelikoptrene i Norge er organisert gjennom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som samler inn penger og driver forsknings- og utviklingsarbeid, og Luftambulansetjenesten HF, som er et helseforetak under de regionale helseforetakene og som har det operative ansvaret. Maskinene er typisk av typen Airbus H135 eller H145, og de kan nå de fleste stedene i Grenland på under ti minutter.
For den som sitter på kafeen ved rullebanen, er ambulansehelikopteret lett å kjenne igjen på det rødgule fargemønsteret. Det kommer gjerne lavt og fort, og lander som regel på en egen del av plattformen, uten den samme prosedyren som småflyene følger.
Skogbrannberedskap
Hvert år, fra 15. april til 15. august, har Geiteryggen minst ett helikopter i skogbrannberedskap. Ordningen administreres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som leier inn helikoptre med bambi bucket — en vannpose som henges under maskinen og kan tømmes over brannen.
Grenland og Telemark er sårbare for skogbrann i tørre perioder. Terrenget er kupert, med mye barskog og begrenset veinett, og da er helikopteret ofte det eneste som kommer raskt nok til. Beredskapspilotene kjenner området godt og bruker Geiteryggen som utgangspunkt for patruljering og slukking.
I 2018 og 2023 var det spesielt travelt. Under den lange tørken sommeren 2018 brant det i store deler av Sør-Norge, og helikoptrene på Geiteryggen fløy daglig. For flyspottere er skogbrannhelikopteret spektakulært — en tung maskin med en vannpose som svinger under seg — men for mannskapene handler det selvsagt om noe helt annet.
Politihelikopteret
Politiets helikoptertjeneste har base på Gardermoen, men opererer over hele Østlandet og lander på Geiteryggen når oppdrag i Grenland krever det. Det skjer ikke daglig, men heller ikke sjelden. Politihelikopteret, et Airbus EC135 eller Leonardo AW169, brukes til overvåking, søk etter savnede personer, og støtte til politiaksjoner på bakken.
Fra Geiteryggen tar det rundt 40 minutter med helikopter til Oslo-området, noe som gjør plassen nyttig som mellomstopp eller fremskutt base ved lengre aksjoner i Telemark og Vestfold.
Offshore-trafikken som var
I ruteflytiden, da Geiteryggen het Skien lufthavn, var det også en del offshore-relatert helikoptertrafikk. Ansatte på plattformene i Nordsjøen som bodde i Grenland, reiste fra her til heliportene langs kysten. Mesteparten av denne trafikken gikk med rutefly til Stavanger eller Bergen og videre med helikopter derfra, men noen selskaper opererte charter direkte.
Denne trafikken forsvant da rutene ble lagt ned. I dag reiser offshorearbeidere fra Grenland via Torp eller Gardermoen, og helikoptrene som lander på Geiteryggen har andre oppdrag.
Helikopter og småfly side om side
På en plass uten tårntjeneste, slik Geiteryggen er i dag, må helikoptre og småfly koordinere seg gjennom radiokommunikasjon på plassfrekvensen. Det fungerer stort sett godt, men krever at alle er oppmerksomme. Ambulansehelikopteret har forrang ved akutte oppdrag, og da kan småflyene måtte vente med avgang eller innflyging.
For småflymiljøet er helikoptrene en del av hverdagen, og de fleste piloter i Grenland Flyklubb er vant til å dele luftrommet. For spottere og besøkende er det en påminnelse om at Geiteryggen, selv uten rutefly, fremdeles er en aktiv flyplass med en rolle i den regionale beredskapen.
Les gjerne om Telemarkskanalen og kanalbyene hvis du planlegger et besøk i regionen, eller ta en titt på historien bak flyplassen som ble til fordi noen mente at Skien fortjente sin egen.