Det gikk nesten førti år fra det første flyet landet i Skien, på Gråtenmoen i 1914, til grusbanen på Geiteryggen var klar. Etterpå gikk det fortere, og tolv år etter den første landingen der oppe fløy Fjellfly i rute til Oslo.
Vi stopper i 1988, da Norving forsvant fra Skien.
Før Geiteryggen
Den franske flygeren Pierre Chanteloup holdt flyoppvisning på Gråtenmoen på Solum i 1914. I tiårene etter kom flyene helst sjøveien. Sjøfly brukte elva og kanalene til å frakte post, varer og passasjerer, og byen hadde sin egen sjøflyhavn.
Det var handelsstanden i Skien som i 1934 tok opp spørsmålet om en landflyplass, og de rådførte seg med Hjalmar Riiser-Larsen, den gang sjefsflyger i Det Norske Luftfartselskap. Gråtenmoen og Vallermyrene var også med i vurderingen, men 30. november 1936 bestemte kommunen seg for Geiteryggen sørvest for byen.
Så kom krigen, og det ble ikke bygget noe.
Klubben og grusbanen, 1946–1952
Etter krigen tok arbeidet seg raskt opp igjen. Grenland Flyklubb ble stiftet allerede i mai 1946 og skaffet seg en Piper J-3 Cub. Omtrent samtidig ble Telemark Flyselskap etablert, med en lokal flyplass som mål.
Det skulle ta seks år. Det første flyet som landet på Geiteryggen, 7. februar 1952, var en Piper Cub med to seter, og grusbanen det landet på, målte 650 meter. Hele anlegget hadde kostet 30 000 kroner.

Fjellfly-årene
Fjellfly, som ble etablert i 1954, var det første flyselskapet med base på Geiteryggen. I starten var mye av lasten aviser, og Dagbladet ble fløyet fra Oslo til Skien hver eneste dag.
I 1963 fikk Fjellfly levert en Scottish Aviation Twin Pioneer, et tomotors fly med plass til seksten passasjerer som klarte seg på den korte banen. Ingen andre norske selskaper hadde typen. Året etter startet ruten til Oslo, senere kom Hamar til, og ved siden av rutene fløy selskapet charter og gods. I 1965 hadde Fjellfly fjorten fly av ulik størrelse.
Plassen ble fort et utfartssted, og kafeteriaen ga inntekter som betydde mye for driften. Det skal også ha bodd to bjørner ved flyplassen, Tasselass og Bamsefar.
I 1970 ble banen forlenget til 1 050 meter og asfaltert, og dermed kunne Fjellfly sette inn de Havilland Heron. Selskapet gikk konkurs to år senere, i 1972, samme år som flypioneren Bernt Balchen skal ha besøkt Geiteryggen og anbefalt å bygge ut plassen.
Norving kommer til Skien
Etter noen stille år meldte Norving seg. Selskapet hadde røtter i Kirkenes, men ville fly mellom Geiteryggen og Oslo og ha basen sin i Skien. Kontrakten med kommunen ble undertegnet sommeren 1975, og i januar 1976 kom konsesjonen, den første formelle taxirute-konsesjonen i Norge, med et tak på ti passasjerer per fly.
Første avgang var 3. mai 1976. Norving fløy to ganger tur-retur om dagen med en åtteseters Britten-Norman Islander, og allerede samme høst bestilte selskapet en Cessna 404 Titan med ti seter. I mai 1977 gikk det fem avganger hver vei på hverdager, og 1 167 passasjerer reiste med Norving den måneden.
Da kontrakten skulle fornyes i 1978, var det flere i Skien som spurte hvorfor kommunen skulle betale for en flyrute når det gikk tog til Oslo. Den ble fornyet likevel.
I 1979 fløy 14 000 passasjerer med Norving fra Skien. Rundt 1980 gikk det sju daglige avganger til Oslo, og Skien var blitt selskapets tekniske hovedbase.
| Rute | Fra | Merknad |
|---|---|---|
| Oslo (Fornebu) | mai 1976 | Islander i starten, sju daglige avganger rundt 1980 |
| Kristiansand | oktober 1979 | Lagt ned i februar 1981 på grunn av få reisende |
| Stavanger | tidlig 1980-tall | Mellomlanding i Farsund, Cessna 441 Conquest |
| Bergen | 1984 | Samme år ble kommunene og fylket enige om utbyggingen |
| Trondheim og Göteborg | 1986 | Saab 340 i flåten fra 1985 |
Flåten vokste i takt med rutene. Først kom Dornier 228, og fra 1985 Saab 340, et fly med over tretti seter.
Utbyggingen 1985–1987
Midt på 1980-tallet fikk Skien lufthavn den formen den stort sett har i dag. Banen ble forlenget til om lag 1 400 meter, og det kom et nytt terminalbygg og en hangar for Norving med plass til tre Saab 340. Samtidig gikk eierskapet over til et interkommunalt selskap der Skien, Porsgrunn og Bamble var med, sammen med Telemark fylkeskommune.
Den offisielle åpningen var i juni 1987. Prislappen var 50 millioner kroner, og samme år reiste 60 000 passasjerer herfra. Regner man med alt som er bygget gjennom årene, er det brukt rundt 80–90 millioner kroner på terminaler og annen infrastruktur.
Da Norving forsvant
Norving fikk ikke mye glede av den nye terminalen. Allerede i 1988 overtok Norsk Air virksomheten i Skien, og året etter var det Widerøe som kjøpte Norsk Air. Widerøe prøvde en tid både Geiteryggen og Sandefjord lufthavn Torp, og Torp vant.
Widerøe kom tilbake i 2011, etter at både småselskapene på 1990-tallet og Vildanden hadde prøvd seg. Siden 2015 er det igjen klubbene som bruker plassen.
