Telemarkskanalen strekker seg 105 kilometer fra Skien i sørøst til Dalen i nordvest, gjennom 18 sluser som løfter båtene 72 meter fra havnivå til Bandak. Kanalen ble bygget i to etapper, åpnet i 1861 og 1892, og regnes som et av Norges fremste tekniske kulturminner.
Bakgrunnen: tømmer og industri
Telemarkskanalen ble ikke bygget for turister. Den ble bygget for tømmeret. I hundrevis av år hadde tømmeret fra skogene i indre Telemark blitt fløtet nedover elvene til sagbrukene og utskipningshavnene ved kysten. Problemet var fossene. Hvert fall krevde en omvei, gjerne over land, og det kostet tid og penger.
Ideen om å bygge sluser forbi fossene og koble sammen innsjøene til en sammenhengende vannvei dukket opp allerede på 1700-tallet, men det var først på midten av 1800-tallet at teknologien og finansieringen var på plass. Norske Kanalvæsen fikk oppdraget, og ingeniøren som sto bak det meste av arbeidet, var Axel Borgen.
To etapper: Norsjø-Skienskanalen og Bandak-Norsjøkanalen
Den første etappen, Norsjø-Skienskanalen, ble åpnet i 1861. Den forbinder Norsjø med Skienselva gjennom slusene ved Løveid, og dermed med sjøen. Denne strekningen er 15 kilometer lang og har to slusetrapper.
Den andre og langt mer ambisiøse etappen, Bandak-Norsjøkanalen, ble åpnet 30 år senere, i 1892. Den tar deg fra Norsjø via Kviteseid og Fyresdal til Bandak og Dalen, gjennom 16 sluser. Slusene ved Vrangfoss, den største slusetrappen, løfter båten 23 meter gjennom fem kammer. Den var blant de største i Skandinavia da den ble bygget, og den er fremdeles imponerende.
Totalt har kanalen 18 sluser, og slusingene tar tid. En tur med kanalbåten fra Skien til Dalen tar omtrent åtte timer, og det er nettopp den langsomme reisen som gjør opplevelsen.
Byene langs kanalen
Skien
Skien er utgangspunktet, og byen som ga kanalen sin havneadgang. Det er en gammel by, med røtter tilbake til middelalderen, og den er kanskje mest kjent som hjembyen til Henrik Ibsen. Ibsen ble født her i 1828, og barndomshjemmet Venstøp ligger noen kilometer utenfor sentrum. Fra flyplassen på Geiteryggen er det ti minutter med bil til sentrum.
Ulefoss
Ulefoss, 25 kilometer nord for Skien, er knytpunktet mellom den nedre og den øvre kanalen. Her ligger Ulefos Hovedgaard, en herregård fra 1807 som er åpen for besøkende om sommeren, og Ulefos Jernværk, som var i drift fra 1657 til 1970-tallet. Ulefoss er også der kanalbåten MS Victoria gjør sitt lengste stopp, og mange bruker det til å gå av, spise lunsj og gå ombord igjen.
Lunde og Kviteseid
Lunde ligger der Telemarkskanalen krysser riksvei 36, og var et viktig knutepunkt i dampbåtenes tid. Kviteseid, lenger vest, har en av de eldste stavkirkeplassene i Telemark — selve kirken er borte, men den ble erstattet av en ny kirke som likevel er fra 1260. Kviteseid er også kjent for Kviteseid Bygdetun, et friluftsmuseum med gamle lafta bygninger.
Dalen
Dalen er endepunktet. Bygda ligger innerst i Bandak, omgitt av bratte fjellsider, og her ble det i 1894 bygget et stort sveitserhotell, Dalen Hotel, som fremdeles står og fremdeles tar imot gjester. Hotellet ble bygget nettopp fordi kanalen brakte turister hit, og det er et av de best bevarte trehotellene fra 1800-tallets turismebølge i Norge.
Kanalen i dag
Telemarkskanalen er fredet som teknisk kulturminne. Slusene vedlikeholdes av Telemarkskanalen regionalpark og Vestfold og Telemark fylkeskommune, og de er åpne for båttrafikk i sommersesongen, vanligvis fra midten av mai til midten av september.
Den eldste kanalbåten som fremdeles går i rute, MS Victoria, ble bygget i 1882 og er i seg selv et kulturminne. I tillegg kan man kjøre egen båt gjennom slusene. Det tar en hel dag, og man må beregne ventetid ved hver sluse, men for den som har tid, er det en av de vakreste båtturene i Sør-Norge.
Langs kanalen finnes det sykkelstier og turstier, og flere av slusene har kafeer eller rasteplasser. Vrangfoss, med sine fem kammer, er det mest besøkte stedet, og her kan man se slusingen på nært hold.
Ibsen og kanalen
Henrik Ibsen vokste opp i Skien og tilbrakte barndommen på Venstøp, som den gang lå utenfor byen. Det er ikke kjent at Ibsen hadde noe spesielt forhold til kanalen, men han kjente selvsagt Skienselva og tømmerfløtingen som preget byen. Ibsens barndomshjem er åpent som museum, og det er åtte kilometer fra Geiteryggen.
Koblingen mellom flyplassen og kanalen er tilfeldig, men praktisk: kommer du til Geiteryggen med eget fly, eller for den saks skyld med helikopter, er kanalen det mest opplagte utfluktsstedet. Og kommer du til Skien med tog, er kanalbåten et godt alternativ for den som ikke har leid bil.
For en oversikt over flyplassene i regionen, se vår sammenligning av Geiteryggen, Torp og Notodden.